En liten oversikt over storvilt. Av praktiske årsaker tar vi med rådyr også.

LES OGSÅ: Villreinjakt på Snøhetta

Villrein fakta:




Rangifer Tarandus

Våpen:
Rifle f.eks kaliber 30-06, 308, 6,5.

Generelt:
De fleste villrein-stammer er i noen grad oppblandet av tamrein av ulik herkomst, men i Snøhetta, Rondane og Knutshø på Dovrefjell finner vi den mest opprinnelige ville fjellreinen.
Reinen er i høy grad tilpasset de harde livsbetingelser som de snørike nordområdene byr på.
Reinen har klover som er tilpasset slik at de skal bære godt oppå snøen, og klovene egner seg godt som snøskuffer for å grave frem mat under snødekke.Reinen har en spesielt utviklet varmeregulering. Luft som pustes ut, blir avkjølt via en mekanisme i mulen, slik at dyret ikke taper for mye kroppsveske når den puster i svært kaldt vær.

Om sommeren er føden, ved siden av lav, urter, gress og dvergbusker. Normalt blir voksne simler (hunner) bedekket hvert år.

Simlene blir som regel drektige hver høst fra de er halvannet til de er 12 til 14 år gamle. Bukkene blir også kjønnsmodne halvannet år gamle. Drektighetstiden er normalt 225 dager Vanligvis skjer kalvingen de første dagene i mai, avhengig av dyrenes og beitenes tilstand.

Elg fakta:



Alces alces

Utseende:
Elgen har en stor tung kropp. Den har kort, men kraftig hals. Den har lange bein og lang mule. Fargene i pelsen kan være grå, gråbrun eller gråsvart.

Ørene er store og kan beveges i alle retninger. Ligger ørene bakover kan elgen være irritert eller sint. Står ørene fremover er den kanskje på vakt. Er ørene slappe betyr det at den har det bra og ikke bryr seg med noe.

Gevir:
Elgoksen kan ha to slag horn som kalles gevir av jegerne. Et spisst eller et flatt, bredt horn. Det spisse kan kalles stanggevir. Det andre skolvgevir.
Geviret felles i i midten av januar hvert år og nytt gevir begynner å vokse i slutten av april. Geviret har hud utenpå. Dette hudlaget skal bort før det er helt utvokst. Elgen skubber geviret mot trær og grener i skogen for å få av hudlaget. Dette kalles "å feie geviret." Har du øynene med deg kan du se resultatet av dette i skogen. Geviret er ferdig feid i august/september.
Antall pigger på geviret øker med antall år. Det blir ikke flere pigger i geviret etter at elgen er ca. 7-10 år.

Jaktmetoder:
Det finnes flere metoder å elgjakt. De vanligste jaktmetodene på Setskog er løshundjakt eller posteringsjakt kombinert med hund.

Jakthunder:
Norsk grå elghund eller svart elghund eller jämthund brukes mest til elgjakt.


Hjort



Cervus elaphus atlanticus

Finnes bare i Norge, og er klassifisert som underart av den nord-europeiske hjorten Cervus elaphus .

Hjorten veksler mellom sommer- og vinterbeite. Om vinteren holder den seg i store flokker i lavlandet, mens den sprer seg over hele landet om sommeren.
Blåbærlyng er viktigste maten om vinteren. Skjegglav og tang er populær mat, men den liker ikke gran, furu og or. Når hjorten beiter på disse treslagene er mattilgangen kritisk.

Om vinteren er både appetitt, næringsopptak og aktivitet hormonelt innstilt på sparebluss.

I brunsten prøven bukken å samle seg et harem som vanligvis er en familiegruppe på to kjønnsmodne koller med kalv og eventuelt fjorårskalv Det er ei eldre kolle som er leder i flokken .
Kalven blir vanligvis født i juni, men det er funne nyfødte 7-10 kg store kalver fra 25. april til ut i september/oktober. Sent fødte kalver har små sjanser for å overleve. Hjortekalven har hvite flekker og ligner bambi til den er 2-3 månader gammel. De første dagene ligger kalven helt stille i gresset, og moren er bare hos den 4-5 ganger i døgnet for å amme den.

Hjortekolla kan bli opp til 30 år gammel, men bukken blir sjelden mer enn 15 år. De er fruktbare fra de er 3 til de er om lag 18 år. Gjeldkoller kan være 2 år gamle koller uten kalv, gamle koller uten kalv eller koller som har mistet kalven sin.

Hjortejakt blir ansett som en av de vanskeligste jaktformene i Norge. Hjort jaktes kun med rifle.

Rådyr fakta:



Capreolus Capreolus

Våpen & jakttid:
Bukkejakt kun med rifle fra 10.08-10.09.
Ordinær jakt fra 10.09-23.12, enten med hagle, 2 eller 3, eller rifle.

Kjennetegn:
Norges minste hjortedyr, ca 125 cm langt, og skulderhøyde er på ca 75 cm. Vekten på en bukk kan, i sjeldne tilfeller, komme opp mot 40 kilo. Lysebrun og grå pels, hvitt akterspeil. Arten har gevir som felles årlig.

Føde:
Gjennom sommeren består dietten av urter, gress. Vinterstid utgjør blåbærlyng en stor del av føden, sammen med bark fra grener og kvister.

Forplantning:
Rådyret blir som regel kjønnsmoden i løpet av det andre leveåret. Hannene oppretter territorier hvor hanner får parre seg med alle hunner i sitt territorie. Eggene starter ikke å utvikles i hunnen før omkring nyttår, selv om parringen finner sted på sommeren ("forsinket innplantning")



Tilbake >>